Firmaet PP-tjenestens Materiellservice har i over 30 år levert utredningsmateriell, pedagogisk materiell og litteratur om pedagogiske og psykologiske tema til PP-tjenesten.
Mange skoler kjenner oss gjennom for eksempel Kartleggingsprøver i matematikk og treningsopplegg for studieteknikk og lesetrening.
 
Vårt nyeste produkt:
Veileder i arbeidet med selektiv mutisme hos barn og unge - Monografi nr. 27


Denne veilederen handler om barn og unge med tilstanden selektiv mutisme og retter seg mot det pedagogisk og psykologiske fagmiljøet.

Selektiv mutisme beskriver barn og unge som er konsekvent tause i en eller flere spesifikke sosiale situasjoner eller overfor bestemte personer, til tross for at de kan snakke. De fleste snakker fritt hjemme i nærmeste familie, men er tause i barnehagen eller i skolen. Nyere kunnskap har vist at selektiv mutisme er knyttet til en underliggende angstproblematikk og forstås av mange som et uttrykk for stor grad av sosial angst, noe som indikerer at tausheten ikke er viljestyrt fra barnets side. Enkelte kan være litt umodne og streve med læring i skolen. Ulike grader av utviklingsforsinkelser/ -forstyrrelser kan også være en del av tilstandsbildet. Selektiv mutisme forekommer hos litt under 1% av barnebefolkningen og kan sees helt ned i 2-3 års alder. Det er litt flere jenter enn gutter som utvikler selektiv mutisme, og tilstanden forekommer litt hyppigere hos barn og unge med to- eller flerspråklig bakgrunn.

Veilederen er utarbeidet av Kathe Lundahl (cand. paed, og spesialist i pedagogiskpsykologisk rådgivning, PPT/Oslo), i samarbeid med Beate Ørbeck (spesialist i klinisk psykologi/dr. philos) og Hanne Kristensen (barnepsykiater/dr. med), som begge er forskere ved RBUP Helseregion Øst og Sør.

For mer informasjon last ned informasjonsark her : Veileder informasjonsark

Veileder i arbeidet med selektiv mutisme hos barn og unge - Monografi nr. 27
Denne veilederen handler om barn og unge med tilstanden selektiv mutisme og retter seg mot det pedagogisk og psykologiske fagmiljøet.

STAS - Standardisert Test i Avkoding og Staving
Å lese er å forstå. Forenklet består leseforståelse av to komponenter: Lytteforståelse og avkoding. De som har dysleksi har primært store vansker med ordavkoding og staving. STAS måler hvor godt et barn avkoder og staver i forhold til jevnaldrende og eldre og yngre barn. STAS kan brukes og er normert fra slutten av 2. klasse og ut ungdomsskolen. Det er detaljerte normer for alle prøver og delprøver. Elevenes fremgang i avkoding og staving følges på samme prøve i forhold til normer og klassetrinn. Testresultatene kan gi en profil over sterke og svake sider i avkodings- og staveferdighet.

For mer informasjon last ned informasjonsark her : STAS informasjonsark

STAS-REGNEARK
Bruk av STAS-regneark har tre formål:

• Forenkle bruken av STAS slik at man slipper å sjekke i tabeller og foreta utregninger

• Gi bilde over STAS-screeningindeks og staveferdighet på aktuelt klassetrinn

• Gi en oversiktlig profil over sterke og svake sider av elevens avkodingsstaveferdighet.

Prøveserien består av i alt 8 prøver, som har fått betegnelser fra M2 til M9.  Til serien hører 3 lærerveiledninger,- en for prøvene på småskoletrinnet (M2 og M3), en for prøvene på mellomtrinnet (M4, M5, M6 og M7) og en for prøvene på ungdomstrinnet (M7, M8 og M9).

I forbindelse med Kunnskapsløftet har det skjedd endringer i læreplanen for matematikk. Det er nå sentralt bestemte kompetansemål som skal nås ettere 2.,4.,7. og 10 årstrinn. Mellom disse trinnene kan innholdet i undervisningen legges opp forskjellig fra skole til skole.

M-prøvene kartlegger matematikkferdigheter på ulike områder plassert på klassetrinn etter læreplanen før Kunnskapsløftet. Det kan derfor hende at elevene ikke har fått undervisning i alle de aktuelle emnene før prøven brukes på ett gitt klassetrinn. Større lokal fleksibilitet gjør det også vanskelig å lage absolutte normer på årstrinn-nivå. Vårt råd er at læreren eller skolen vurderer om det er oppgaver i prøven som bør utgå i en aktuell klasse fordi stoffet ikke er gjennomgått.

Når en tar hensyn til disse forholdene vil M-prøvene fortsatt være gode til kartlegging av nivået på matematikk-kunnskap blant elever.

Kartleggingsprøver i matematikk

Disse sidene er tilpasset Internet Explorer.
 Last den ned her:

2010 © PP-Tjenestens Materiellservice