Kartleggingsprøver i matematikk

HVA PRØVESERIEN OMFATTER

Prøveserien består av i alt 8 prøver, som har fått betegnelser fra M2 til M9.  Til serien hører 3 lærerveiledninger,- en for prøvene på småskoletrinnet (M2 og M3), en for prøvene på mellomtrinnet (M4, M5, M6 og M7) og en for prøvene på ungdomstrinnet (M7, M8 og M9).

Oversikten nedenfor viser hvilke klassetrinn de forskjellige prøvene er beregnet på, og på hvilket tidspunkt prøvene bør anvendes for at normene, som er utarbeidet, skal være dekk­ende.

  M2 er beregnet brukt i mai i 2. klasse eller i september i 3. klasse.

  M3 er beregnet brukt i mai i 3. klasse eller i september i 4. klasse.

  M4 er beregnet brukt i mai/juni i 4. klasse eller august/september i  5. klasse.

  M5 er beregnet brukt i mai/juni i 5. klasse eller august/september i  6. klasse.

  M6 er beregnet brukt i mai/juni i 6. klasse eller august/september i  7. klasse.

  M7 er beregnet brukt i mai/juni i 7. klasse eller august/september i  8. klasse.

  M8 er beregnet brukt i mai/juni i 8. klasse eller august/september i  9. klasse.

  M9 er beregnet brukt i mai/juni i 9. klasse eller august/september i  10. klasse.

FORMÅLET MED PRØVENE

• Prøvene skal først og fremst være et hjelpemiddel  for å kunne fange opp elever som har vansker med matematikken, og gi hjelp ved planleggingen og tilpasningen av individuell undervisning for disse elevene. Prøvene kan også være et godt hjelpemiddel ved utarbeiding av individuelle læreplaner.

• Prøvene kan også generelt være til hjelp i forbindelse med planleggingen av undervisningen  i matematikk, både når det gjelder enkeltelever og  klassen som sådan.

• Prøvene bygger på omfattende utprøvinger. Den endelige utprøvingen, som normtabellene for prøvene bygger på,  omfattet et stort antall skoler og elever.  Ved hjelp av disse normene, kan vi sammenligne resultatene i egen klasse med et stort utvalg elever på samme klassetrinn. Prøvene kan dermed også mer generelt være et godt hjelpemiddel i forbindelse med evalueringen.

• Prøvene er med hensikt «bygd over samme lest», og resultatene fra et år til et annet er i høy grad sammenlignbare. Bruker  vi prøvene årlig eller med andre intervaller, vil det være mulig å følge elevenes utvikling innenfor matematikkfaget, på individ- eller klassenivå, og resultatene vil dermed kunne være en støtte i den videre planleggingen av undervisningen.

EGENSKAPER VED PRØVENE

•  M7 består av ett hefte på 18 sider.

   Prøvene M8 og M9 er delt i to. Del 1 og Del 2 tar hver én skoletime, og det forutsettes at de to delene legges til forskjellige skoledager.

•  Prøvene er beregnet på å kunne brukes uavhengig av hvilket regneverk elevene har brukt.

•  Prøvene er delt opp i forskjellige delemner, og det er mulig å se hvordan  eleven  relativt sett mestrer ulike deler av mate­ma­tikk­faget. Dvs. at  prøvene også er å oppfatte som diagnostiske prøver i den forstand at de kan si noe om hvor eleven har sine sterke og svake sider, og eventuelt hvor «skoen trykker».

•  Det kreves ingen spesiell kompetanse utover vanlig lærerkompetanse for å foreta prøvingen, og det kreves ingen stor innsats å sette seg inn i materialet.

ALTERNATIVER VED  BRUK AV PRØVENE

•  Selv om det er klare retningslinjer for gjennomføring av de enkelte prøvene, er det lagt opp til en stor grad av fleksibilitet, slik at prøvene kan  tilpasses ulike behov. 

•  Standardopplegget er at prøven gjennomføres på hele klas­ser. Det er imidlertid ingen ting i veien for at prøven blir brukt på mindre grupper eller som individualprøve.  

•  Skal prøven  gi et helhetsbilde av hvordan eleven fungerer i matematikkfaget, forutsettes det at prøven gjennomføres i sin helhet, men i og med at det er utarbeidet normer atskilt for Del 1 og for Del 2, er det også fullt mulig  å anvende bare en av de to delene dersom spesielle behov skulle tilsi det.  

•  For spesielt svake elever er det mulig å anvende prøver for lavere klassetrinn  og på den måten få belyst elevens funk­sjonsnivå.  

•  Retting og bearbeiding av resultatene kan skje på flere nivåer alt etter hvor inngående analyse brukeren ønsker å satse på.  

•  Det er lagt opp til flere alternativer  når det gjelder eventuell overføring av resultatene til klasselister.

KUNNSAPSLØFTET

I forbindelse med Kunnskapsløftet har det skjedd endringer i læreplanen for matematikk. Det er nå sentralt bestemte kompetansemål som skal nås ettere 2.,4.,7. og 10 årstrinn. Mellom disse trinnene kan innholdet i undervisningen legges opp forskjellig fra skole til skole.
 

M-prøvene kartlegger matematikkferdigheter på ulike områder plassert på klassetrinn etter læreplanen før Kunnskapsløftet. Det kan derfor hende at elevene ikke har fått undervisning i alle de aktuelle emnene før prøven brukes på ett gitt klassetrinn. Større lokal fleksibilitet gjør det også vanskelig å lage absolutte normer på årstrinn-nivå. Vårt råd er at læreren eller skolen vurderer om det er oppgaver i prøven som bør utgå i en aktuell klasse fordi stoffet ikke er gjennomgått.
 

Når en tar hensyn til disse forholdene vil M-prøvene fortsatt være gode til kartlegging av nivået på matematikk-kunnskap blant elever.